What is in your heart | Aquadore

[Tale]

FINNICK CLAIRE . . . . . . WEEP FOR YOURSELF MY MAN YOU'LL NEVER BE WHAT IS IN YOUR HEART
Det var natt og full røre i gatene nede på brygga. Dette var en ikke-så-altfor-stor havneby med primitive trebygninger, men lå vistnok sentralt til og hadde nok
av mennesker på gjennomreise til å holde forretningene gående. Særlig utelivsbransjen virket lukrativ her omkring, om det ikke var litt i det meste laget -
festglade mennesker hang for øyeblikket inn og ut av vinduer og dører på de mange tavernene og utestedene, mens skrål fylte gatene og folk datt over eller tok
til å sloss på alle kanter. Det var en helt egen spenning i lufta; mulig fordi et nytt skip hadde lagt til for kort tid siden, og innbyggerene her elsket å spekulere i
om det ville resultere i noe interessant. Med det gulatkige lyset og de spøkelsesaktige skyggene langs veibroen kunne det hele lett vært en scene som tatt ut av
en film. Finnick skulle gjerne ha kommentert på de barbariske forholdene, hadde han ikke vært sørpe full som alle andre og desperat opptatt med å komme seg
inn igjen på en bar han nettopp hadde blitt kastet ut av. "Ugh, Donald, du kjenner jo meg," tagg han og tok tak i skjorta på den tettbygde bartenderen som
stengte inngangen. Hadde til og med satt opp sine beste valpeøyne. "Jeg sier at at jeg kan betale i morgen, og da kan jeg det, ikke sant? Har jeg løyet for deg
noen gang kanskje?" Før kraftkaren fikk lov til å svare, hadde han sneket en arm oppover skulderen hans, og sto plutselig veldig nærme. "Og dessuten; dessuten,
så har jeg andre ting å tilby, naturligvis.." Finnick lente seg inn for et svært forførisk kyss, det var han sikker på, hadde han fått lov til å fullføre, men denne
sure oldisen av en bartender valgte en heller mindre hyggelig løsning på problemet og hev ham ut på gaten. Finnick rygget kraftig bakover og grep rundt seg
for å ikke falle, noe som inkluderte berøring av minst ét par kvinnebryst, før han endte opp i halvveis knestående med armene slått rundt livet på en tilfeldig
forbipasserende. "Der gikk du glipp av det beste som ville ha hendt deg, Donald! Du vil angre på dette!" ropte han mot døren som smalt igjen, før han tittet
beferdet opp på personen han holdt rundt, som om han ikke ante hvordan han hadde havnet i denne situasjonen.

[/color]

[aquadore]

Piratskipet The Pearl hadde ankret opp for kvelden. Det hadde værte ute på en vellykket tokt og Kapteinen følte at det bare var rettferdig at mannskapet fikk en velfortjent tur på land for å feire. The Pearl var et av de skipene som fulgte Føderasjonens kodeks og var derfor ikke bannlyst fra havnebyene. De var derimot ønsket velkommen med åpne armer ettersom mannskapet ombord var kjent for å strø om seg med skattene sine, enten på damer, alkohol eller mat. Og Kapteinen selv var heller ikke noe bedre. Hun var kjent for alle sine antrekk. Kaptein Kanaka var ikke kjent fordi hun var en blodtørstig pirat, eller fordi hun var datteren til Yako Kanaka, nei hun var kjent for å allti ha et nytt antrekk på lur. Hun gikk med de mest overdådige klærne piratverden hadde sett og elsket å dolle seg opp, enten hun var seg selv eller utga seg for å være mann. Hun spradet nedover havnen og betraket mannskapet der de ble møtt av ivrige innbyggere som ønsket å høre alt om hvor de hadde vært og hva de hadde opplevd. Hun smilte litt. Dette virket som et sted som var mer opprømt over å i det hele tatt få besøk av et fremmed skip, enn hva skipet var kjent for. En dame som straks la to og to sammen da hun så Josephine's antrekk prøvde å få henne inn i butikken sin. "Jeg skulle egentlig til å stenge, men du ser ut som du er en som har sans for klær. La meg ta målene dine" Jo ristet på hodet. "Jeg har det jeg trenger, ellers takk." Hun ville mye heller finne seg en bar og plassere seg i et hjørne med en halvliter. Hun fant riktignok fram til en bar, men kom aldri lenger enn utsiden. En skikkelse ble slengt mot seg og et par hender var plutselig vel plassert på brystene hennes. Jo tok tak i øyelappen med to fingrene og løftet på den mens hun tittet ned på fyren som stod og holdt rundt henne. Hun skakket lett på hodet. Hun stod mellom å dra til fyren så hardt at han ville ha en fryktelig hodepine i flere dager, eller å bare skubbe han bort fra seg og late som ingenting, kanskje slenge ut en og annen frekk kommentar. Hun kremtet kort da hun hadde bestemt seg. "Ehm.. Jeg tror nok du bør fjerne hendene dine fortere enn svint Mister!" stemmen var ikke sint eller noe, den var faktisk ganske myk og vennlig, men hadde en truende undertone som signaliserte at han gjorde best i å lystre henne.

Outfit; www.sexylover.cc/uploads/allimg/100910/1-1009101532050-L.jpg

[Tale]

FINNICK CLAIRE . . . . . . WEEP FOR YOURSELF MY MAN YOU'LL NEVER BE WHAT IS IN YOUR HEART
Det surret i hodet og synsfeltet hans virket underlig lite, men hadde ingen problemer med å ta innover seg skikkelsen ovenfor, som virkelig var litt av et syn.
Munnen hans åpnet seg sakte mens han forsøkte å samle tankene med et drag av dyp konsentrasajon over ansiktet, både av å kjempe seg gjennom grøtmassen
som for øyeblikket var hjernen hans og å ikke la seg distrahere for mye av utsikten. Hadde naturligvis intet hell i noe av dette, og den veldreide damen tok til
ordet først. "Aha," svarte han noe apatisk, men hendene fjernet seg på sekundet, i det han både reiste seg og tok et steg bakover. Fikk nok av dømmende blikk,
men oppmerksomheten hans lå andre steder. Hun var ytterst attraktiv, naturligvis, hadde klart å fastslå dét. Ellers fant han henne uhyre hyggelig for ikke å ha
lagt hånd på ham - ennå - og dessuten, trodde han kanskje at hun ikke var en av de lokale jentene, hvilket han satte pris på. Hadde i det hele tatt bestemt seg for
at dette var noen han likte i stor grad i løpet av noen få sekunder. "Err, beklager, 'mam. Kan jeg by deg på en drink?" De siste ordene datt ut av ham før han med
ett husket hva som hadde drevet ham ut på gata her i utgangspunktet, og han ble tydelig skuffet. "Skjønt, har ikke noe penger på meg, ser du. Uhm." Skulle han
tilby seg å stjele noe til henne? Han ble alltid tatt, men en gang måtte være den første, hva? Han ble stående og betrakte henne, noe svaiende, selv om han hadde
overbevist seg selv ganske greit om at han hadde en strålende balanse. Var bare verdenen som ikke var helt i fokus, ser du.

[/color]

[aquadore]

Jo lot øyelappen falle over øyet igjen og plasserte hendene trassig mot midjen og studerte fyren opp og ned. Han klarte riktignok å fjerne hendene fra kroppen hennes, men å holde seg noelunde stabil og oppreist så ut til å være en mektig utfordring for ham. Hun krummet brynene da han spurte om han kunne by henne på en drink, noe som videre førte til at det ene hevet seg lett da han fulgte opp med at han faktisk ikke hadde noen penger på seg. Hun sukket oppgitt og ristet på hodet. "Strålende." det var egentlig alt hun hadde å si om saken. Hun flippet det lange, blonde håret over skulderen med en enkel bevegelse og beveget de slanke beina mot baren hun i førsteomgang hadde sett seg ut for kveldens opphold. "Jeg tror du bare skal finne en hyggelig liten bakgate og sove ut rusen, sir." slang hun bak mot ham idet hun åpnet døren og forsvant inn i baren, som tydeligvis enda var oppgalnet etter opptøyene med denne fyllikken tidligere.

[Tale]

FINNICK CLAIRE . . . . . . WEEP FOR YOURSELF MY MAN YOU'LL NEVER BE WHAT IS IN YOUR HEART
Han skottet skyldig ned på bena sine, som en elev tatt i å glemme leksene sine av en lærer han respekterte ekstra mye. "Hmm, nei, ikke spesielt," mumlet han og
vred seg litt i fingrene. Innen han så opp igjen hadde hun slengt håret bakover og var på vei mot baren som for ham var adgang forbudt, men forsvant ikke inn før
hun hadde lirt av seg en nokså fornærmende kommentar. Så han ut som en annen uteligger, kanskje? Bortsett fra de frynsete klærene som en gang hadde vært en
dress og, hmm, flekker etter diverse drikkevarer, og en god porsjon gatestøv på buksebena? Nei, syntes ikke det. Han blåste seg umiddelbart opp og struttet etter
henne. "Nei hør nå- Jeg er faktisk-" Men de få ordene han presterte å uttale ble raskt overdøvet av levenet som slo mot dem i det døren ble åpnet, og like etter
smatt hun innenfor. Finnick forsøkte diskré å speide etter bartenderen gjennom de skitne vinduene, men Donald sto for øyeblikket bak disken og så ut til å drukne
i bestillinger og fulle mannfolk. Nestemann inn på utestedet var nok en bredbygd kar, og Finnick så sitt snitt til å snike seg inn, ved å følge ham tett på for å holde
seg nogenlunde ute av synet. Straks han var inne i varmen igjen nappet han til seg et forlatt glass whiskey fra et tomt bord og helte i seg innholdet med et dumt
smil og et lite "Jackpot!", før de slørete øynene hans begynte søket etter den hyggelige-dog-noe-frekke damen blant mengden. Kunne ikke la henne forsvinne med et
slikt feilaktig inntrykk av ham, det var da direkte pinlig. Stolthet trumfet fornuft flere ganger over i dette humøret.

[/color]

[aquadore]

Ikke før hadde hun kommet inn dørene klarte hun å spotte hvor bardisken var lokalisert, med bestemte skritt
manøvrerte hun seg bort og besilte en hel flaske rom til seg selv. Snakk om å være A4 pirat eller hva? Hun
betalte med mynter, tok flasken og gikk bort til et hjørne, litt gjemt for resten av det høylytte lokalet. I kveld
hadde hun ingen planer om å delta i noen av utskeielsene, hun skulle bare sitte og betrakte. Var lenge siden
hun hadde gjort det nemlig. Som regel var hun sentrum av utskeielsene og bråket, ivrig i slosskamp med en
fyr eller to. I kveld skulle hun te seg som en dannet Kaptein og være et bra forbilde for skipet sitt, selv om hun
hadde sine tvil om at mannskapet kom til å te seg like bra som henne. Hun så ned på glasset hun hadde fått
med og plasserte det på bordet, åpnet flasken og veide litt på sitt neste trekk. Ble til at hun rett og slett
løftet flasken til munnen og drakk rett fra den. Brynene krummet seg da hun så en litt kjent skikkelse i mengden.
Iført en dress som tidligere hadde vært ganske så flott, antagelig skreddersydd til kroppen, men nå både
fillete og skitten. Hun sukket oppgitt, prøvde å krympe seg inne i hjørnet, men visste godt at hun stod litt ut
fra resten av menneskene der inne. Var bare spørsmål om tid før han fikk øye på henne.

[Tale]

FINNICK CLAIRE . . . . . . WEEP FOR YOURSELF MY MAN YOU'LL NEVER BE WHAT IS IN YOUR HEART
Han endte opp med å luske rundt i bakgrunnen mens han så etter henne. En og annen utslående arm fra publikum kom tilfeldigvis mot ham, og han dukket unna som
om det var en vanesak - kunne være overraskende smidig selv i fylla, nemlig. Men ingen god speider, det måtte sies. Det tok ham litt mer tid enn nødvendig å få
øye på henne der hun satt nedtrykt i en krok, med en hel flaske for seg selv og ingen til å holde henne selskap. Det slo ham at dette måtte være veldig synd for en
slik atraktiv ung dame. Heldigvis var det også noe han kunne gjøre noe med. Finnick snek seg bort til henne så godt som han kunne, og passet på å nappe til seg et
krus på veien - dette var jo rene julaften, hvem i all verden kunne være villig til å etterlate seg alkohol nærmest uberørt? Ikke at han klagde. "Å hei, der er du," sa
han som om det var et tilfeldig møte mellom to gamle venner, før han satte seg ned ved bordet hennes litt kvikt, noe krumbøyd over bordet for å holde seg mest
mulig ute av syne. Særlig bartenderens. "Du, hør her," begynte han og vendte seg mot henne mens han tok en slurk av ølkruset, "jeg er faktisk en akseptabel mann
her i byen. Ja, ansett, vil jeg tørre å påstå, lege og alt mulig. Det er ikke dårlig nå til dags." Han viftet en finger for å understreke denne informasjonen og drakk
videre. "Det jeg vil fram til, er at det ikke er noen grunn til å snakke ned til meg, 'mam. Ingen grunn. Jeg er en hyggelig kar, ser du. Skikk og bruk og alt det der.
Ingen grunn i det hele tatt."

[/color]

[aquadore]

Jo klynket da fyren kom gående mot henne. Hun lukket øynene og telte til 10 inni seg før hun tok enda en slurk av rommen. Da han var kommet bort til bordet hvilte hun hodet på håndene og så opp på ham med et likeglad uttrykk over det hele. "Kjære deg, hvis du ikke har lagt merke til det så er jeg Pirat selv så yrke og status har ikke noe betydning for meg når det gjelder slike som dere. Det som heller plager meg er de fillene du bærer på kroppen, lukten av den alkohol befengte ånden din og det faktum at du strever med å holde deg selv oppreist. Og hvis jeg ikke husker helt feil ble ikke du netopp kastet ut fra dette stedet?" Hun tittet opp på karen med et hevet øyenbryn mens neglene trommet mot bordplaten, som om hun ventet utålmodig på at han skulle gå derifra.

[Tale]

FINNICK CLAIRE . . . . . . WEEP FOR YOURSELF MY MAN YOU'LL NEVER BE WHAT IS IN YOUR HEART
Det var tydelig at yrket hennes var en nyhet for ham, slik øynene hans sperret seg opp og ølkruset sakte forlot leppene hans for å synke ned på bordplaten i en
slags vantro ved den første halvdelen av bemerkningen hennes. Han lyttet selvfølgelig ikke spesielt til resten, men ordet pirat virket å ha vekket noe i ham, en
ekstra entusiasme han egentlig ikke trengte. Gleden ble avbrutt i noen få sekunder etter at han fikk med seg kommentar om pusten sin - han senket brynene i
en litt misfornøyd mine og gjorde så et poeng ut av å puste i håndflaten sin for å lukte på denne befengte ånden. "Åh, den er da ikke så ille," mente han bestemt,
og vente tilbake til sitt beundrende uttrykk, skjønt ærefrykten hindret ham ikke i å være kverrulant som alltid. "Ser ikke helt poenget ditt med det siste dog,
'mam, er det en moralsk kjennepreken du prøver deg på? Virker litt hyklersk, hmm?" Han var fortsatt munter, og holdt fortsatt overkroppen inntil bordflaten,
men han støttet seg på albuene og skottet på henne. Var forholdsvis flink til å holde blikket over kragebenet hennes, egentlig. "Vær så snill? Den tidligere
episoden vår var et oppriktig uhell, det sverger jeg ved." Han gjorde valpeøynene sine og samlet hendene ved håndtaket på ølkruset i et klumsete forsøk på å
folde hender, som for å trygle henne om å la ham få sitte.

[/color]

[aquadore]

Jo ristet oppgitt på hodet. Fyren hadde tydeligvis bare antatt at hun var en som likte å kle seg i slike 'kostymer' som dette for morroskyld når hun skulle ut og ikke ofret en eneste tanke i piratveien. "Hyklerisk?" Hun måtte le. "Kjære deg, hva er vel hyklerisk ved at jeg skjenner på deg for ditt ufysne antrekk når mitt eget er ganske så feilfritt sammenlignet? Jeg er ganske pirat, men det er mye du ikke vet om piratlivet, så det blir litt feil å trekke forhastede konklusjoner om hykleri, Sir." Hun lot øynene vandre over hele kroppen hans og skar en grimase. "Si meg, hva er det som gjør at du har en så desperat trang på å komme på godfot med meg?" spurte hun intenst og satte de sjøblå øynene dypt inn i ham. "Jeg har hverken vist noe tegn eller hint til at jeg i det hele tatt ønsker å prate med deg, faktum er at jeg gjør akkurat det motsatte. Jeg prøver å bli kvitt deg. Så hva er det jeg har gjort som gjør at du føler du bare må sitte her og ødelegge en fredelig aften for meg?"

[Tale]

FINNICK CLAIRE . . . . . . WEEP FOR YOURSELF MY MAN YOU'LL NEVER BE WHAT IS IN YOUR HEART
Satte i hendene i været, ettesom han følte seg litt under angrep her, men virket ikke å ta det spesielt innover seg. "Oy, stilte bare et spørsmål, 'mam. Trenger ikke ta til
den tonen, har nok av respekt for dere sjøfolk, jeg." Satte seg noe tilbake og fikk det misfornøyde, litt skuffede draget over seg igjen - kvelden her gikk ikke som han
hadde tenkt, det var visst. Så ikke hvorfor han gjorde seg fortjent til all denne nedlatenheten - strømmet de ikke til på dagtid, kanskje, når de trengte hans medisinske
assistanse, disse primitive landsbyboerne? Var han ikke den eneste i mils omkrets med noen form for utdanning innen faget, kanskje? Syntes han hadde gjort seg fortjent
til noen drinker på huset, eller tenkte i det minste så til seg selv mens han inspiserte bunnen av glasset sitt. Presterte å sone ut igjen mens han antok at hun skjelte ham
ut, før han møtte blikket hennes på slutten og følte seg med ett en smule hypnotisert av det skarpe blikket. Stivnet i flere sekunder før han kunne svare. "Perfekt," glapp
det ut av ham i en svært mumlete form. "Jeg mener, du er ikke herfra. Det gjør deg spesiell. Det gjør deg bedre." Gjorde en liten håndbevegelse, som for å referere til
resten av baren. Bablingen hans ga ikke spesielt mye mening, men han begynte å bli noe sliten i tillegg, og klarte ikke å anstrenge seg like mye. Stirret døsig inn i de blå
øynene hennes med sine egne mosegrønne.

[/color]

[aquadore]

Jo gransket fyren og lyttet mens han snakket. "Spesiell? Bedre?" hun lo lett "Ja det er også en måte å se det på."
Hun skakket hodet lett til siden og lot bare øynene hvile på ham, boret seg inn i hans mosegrønne. "For å være
helt ærlig så ser det ikke ut til at du holder ut stort lenger." Nei faktisk så kunne det tyde på at han hvert
øyeblikk nå bare ville falle om over bordet i svime og utmattelse. Enkelte mennesker burde lære å beherske
seg, sette grenser. Det fantes nemlig en ting som het selvkontroll, men det hadde tydeligvis ikke denne 'legen'
hørt om når det kom til drikking. Hun tok en ny, diger slurk fra flaska si.

[Tale]

FINNICK CLAIRE . . . . . . WEEP FOR YOURSELF MY MAN YOU'LL NEVER BE WHAT IS IN YOUR HEART
"Selvfølgelig," fastslo han videre. Om han fikk noen irriterte blikk fra nabobordet, la han ikke merke til det. "Innbyggerne her; innavlede, trangsynte.." Det var tydelig at
han gjerne ville forklare, men resten av setningen ble borte for ham, og så husket han ikke hva han hadde tenkt til å si. Det fikk så være. "Holde ut? Pfft," gliste han og
satte seg litt opp igjen, for å motsi henne ytligere. Var dog ikke så veldig overbevisende. "Jeg kan holde det gående hele natta, om nødvendig. Erfaring, vet du." På dette
punktet presterte han å velte kruset sitt, skjønt det var ikke mer enn en skvett igjen til å renne ut på bordet. "Hmm," brummet han tankeløst og satte seg med hendene
i fanget.

[/color]

[aquadore]

Hun lente seg bakover og lot øynene danse over ham mens han prøvde å rette seg mer opp for å ikke virke så ustødig eller full. Da han presterte å velte glasset slik at det sølte utover hele bordet kunne hun nesten ikke unngå den trillende latteren som unnslapp leppene hennes. Hun prøvde å holde det tilbake, men det hele var så humoristisk at latteren bare kom uten stans. "Erfaring sier du? Ja jeg kan se det." sa hun og dekket munnen med hånden, mens hun prøvde å undertrykke den.